Jeg har åtte juletrær skjønner du. Damen foran meg i interiørbutikken, snakker med damen bak disken. Tydelig stolt, og opptatt av at hun har fått ennå en fin julepynt til en samling som sikkert vokser seg større for hvert år som går, og som snart skal taes frem igjen. Mannen hennes står utålmodig og venter utenfor butikken, med det åttende juletreet, i plast og klar til å taes hjem for dekorering. Hvilken glede har ikke denne damen av sin hobby og sin trang til å pynte, og til og med kanskje overpynte åtte juletrær? Jeg tenker da på hva er det som får en person til å gi innhold og mål og mening i sitt liv med overivrig julepynting? Vi skal ikke kimse av det. Trolig er det både hyggelig og gir god stemning i huset, og kanskje det ikke er så mye mer som skjer i livet ellers som gjør at dette blir så viktig. Hvorfor ikke tenker jeg, før jeg så tenker videre på saken. Det må være et sykdomstegn. Det må mangle noe. Eller hvorfor ikke, jul er jo det beste som er og er man gla...